Om bloggen

Påskekrim: Hvem tok BN Banks gullmynter?

16.03.2016 av

Det iler kaldt nedover ryggen på sjefen for pengebingen i BN Bank, Gullfrid. Hun «fryser» idet det knaser under stiletthælene. Gulvet er dekt av halvspiste saltstenger, biter av gullglinsende papir og noe rødt, som ser ut som blodspor.

Delvis skjult under det ene stolbeinet skimter Gullfrid deler av en gullmynt. Brått stiger en skygge til værs. Hun skvetter, og kjenner at det knyter seg i magen – før hun puster ut. Hun kjenner igjen skyggen. Det er depotassistenten, Sølve.

– God morgen! Ketchup! Sier «skyggen.

– Ketchup? Spør Gullfrid.

– Ja. Det er ikke blod. Det er Idun ketchup, ikke den sukkerfrie, den med grønn kork, altså, det er ekte vare.

– Gullmyntene, Sølve? Gullmyntene, er de borte? spør Gullfrid.

Sølve har sett mang en renteendring, og lar seg ikke stresse.

– Ser ut som de er det. Alle bortsett fra den gullmynten som ligger under stolen der. Og ketchupen, det mangler ei flaske. Og den skulle vi hatt til bankfesten på fredag, sier depotassistenten med stoisk ro.

– Glem ketchupen! Er gullmyntene borte? Spør Gullfrid. – Vi kan umulig ha noen fest om 249 av 250 gullmynter er borte, fortsetter hun.

Sølve lar blikket gli over rommet. Kroken hvor banksjef Gunnar satt og drakk kaffen sin i går, sammen med sin mørke og mystiske høyre hånd, Svend, finansdirektør Trond, i hvitskjorta, og elbilkjørende risikodirektør Herborg, er nå et lite kaos. Selv i hjørnet der Svends schæfer Hero, lå under kaffestunda, er det saltstenger, gullglinsende papir og ketchupmerker.

– Vi har bare denne gullmynten igjen, blir ikke mye fest av én gullmynt, sier Sølve, og tar opp den som ligger igjen. Flere lange hår følger med opp.

– Det er DNB! Du må ikke ta på den! Legg den tilbake, sier Gullfrid.

– Tror du DNB har tatt gullmyntene? Og ketchupen? Spør Sølve.

– Nei, selvsagt ikke! Vi må ringe politiet, svarer Gullfrid.

– Hæ? Vel er det hard kamp om bankkundene, men DNB, Danske Bank og Nordea rapper vel ikke gullmyntene til konkurrentene? fortsetter Sølve.

– Nei, Sølve. Jeg mente ikke DNB, jeg mente DNA! Det kan være DNA på gullmynten. Du må ikke røre den, sier Gullfrid.

– Jeg tror ikke noen i Arbeiderpartiet har stjålet gullmyntene heller. Dette må være gjort av noen i banken. Noen som er veldig glad i rot, og veldig glad i ketchup og sjokolade, det kan ikke være en typisk bankansatt, sier Sølve. – Det er jo nesten ingen som visste at vi skulle overraske med gullmyntsjokoladene som dessert på firmafesten til helga, eller kjente til hvor vi lagret den. Nå blir det i stedet bare pølser uten ketchup…, legger han til.

– Jo, noen visste, sier Gullfrid. Det iler nedover ryggen på henne igjen. Ledergruppen i banken, de så hvor myntene ble lagret i går.

Før hun har rukket å tenkt ferdig tanken, kommer banksjef Gunnar inn døra, med sykkelhjelmen på hodet og blod på håndbaken.

– Velta, men berget hodet denne gangen, forklarer han.

– Hva er det som har skjedd her?

Bankens nestkommanderende Svend er kommet på jobb. Han har vært ute og gått tur med schæferen Hero, men den langhårede firbeinte kameraten orket ikke gå stort, og la seg bare ned.

– Jeg måtte dra den med meg. Tror kanskje han har både mageknip og tannpine, måtte plukke ut noe glinsende papir fra tennene hans, forklarer matfar, og tørker svette av panna.

Risikodirektør Herborg er også kommet inn i rommet. Hun prøver å klø Hero bak øret, men hunden bare piper.

– Er det «bare» gullmyntene som er borte? Er det dem de har tatt? Spør Herborg og drar hånda gjennom sitt halvlange hår.

– Gullmyntene var prikken over «i-en» på firmafesten. De er ikke bare, bare, sier Sølve. – Og vi mangler dessuten også ei ketchupflaske, legger Sølve til. Før han blir oppmerksom på noe rødt under sofaen.

– Nei, forresten. Der er den. Jeg fant ketchupflaska, sier han.

– Beklager, folkens, jeg ble litt sen på jobb i dag. Forsov meg og måtte kjøpe meg en ciabatta på 7-Eleven. Jaggu meg klarte jeg ikke også å søle på meg, forklarer finansdirektør Trond, som også kommer inn døra. Han unnskylder den røde flekken på den hvite skjortekraven.

Hele ledergruppa i BN Bank er nå samlet. Sølve gransker alle sammen som om han vurderer den alvorligste lånesøknad. Så utbryter han:

– Det må være en av dere som har tatt gullmyntene. Etter kaffen i går visste dere hvor de lå. Ingen andre visste. Hvem er den skyldige?

Alle rister på hodet – og bedyrer i tur og orden sin uskyld.

– Det kan ikke være en av oss, konkluderer banksjef Gunnar. Sølve ser på Gunnar og smiler lurt.

– Nå vet jeg hvem som har gjort det, og synderen befinner seg her i rommet…

Hvem har stukket av med alle gullmyntene i BN Bank? Vet du svaret?

Stikkord:
  • Stig Tore Laugen

    Stig Tore Laugen
    • Jeg er kommunikasjonsdirektør i BN Bank og er utdannet innen journalistikk og statsvitenskap. Har tidligere blant annet jobbet i VG og Dagens Næringsliv. Har mottatt flere priser og utmerkelser for mitt journalistiske arbeid. Begynte i BN Bank i mars 2015.